Kort oppsummert: Besøksbidragsloven trer i kraft 1. juli 2026 og lar kommuner kreve en fast 3 % avgift på korttidsovernattinger, men kommunal innkreving starter tidligst i 2027. For de fleste Airbnb-verter utgjør dette under 11 000 kr/år, som gjestene betaler. Er du ikke mva-registrert og Airbnb tar imot betalingen, er det Airbnb som er ansvarlig for innkrevingen. Fem kommuner hadde søkt per 30. august 2026, og ingen plan er godkjent så langt vi har funnet (13. oktober 2026). Sammenlignet med Amsterdams 12,5 % er Norges sats moderat.
Hva er besøksbidraget?
Besøksbidragsloven ble vedtatt av Stortinget og trer i kraft 1. juli 2026 (Prop. 96 L, 2024-2025). Loven gir kommuner mulighet til å innføre en avgift på 3 % av overnattingsprisen, eksklusive merverdiavgift. Høringsforslaget fra 2024 åpnet for inntil 5 %, men Stortinget vedtok en fast sats på 3 %.
Avgiften gjelder opphold under 30 sammenhengende døgn der gjesten overnatter mellom kl. 00:00 og 06:00. Det betyr at typiske Airbnb-opphold på 2-5 netter rammes fullt ut, mens opphold på 30 dager eller mer er unntatt. Camping i egen bil, bobil eller telt er også unntatt — men hytteutleie på campingplasser er ikke det.
Pengene skal gå til turistrelaterte fellesgoder: stier, toaletter, avfallshåndtering og annen besøksinfrastruktur. Kommuner kan altså ikke bruke inntektene til å tette hull i det generelle budsjettet.
Hvilke kommuner innfører turistskatt først?
Ikke alle kommuner kommer til å innføre besøksbidrag. Loven krever at kommunen har «særlig stor belastning fra reiselivet» og får godkjent en plan for bruk av midlene (Regjeringen.no). I praksis betyr det at typiske turistkommuner er først i køen.
| Kommune/region | Status | Detaljer |
|---|---|---|
| Tromsø | Har søkt | Kommunestyret vedtok plan 24.6.2026 og sendte den til departementet 1.7.2026 (mål: innkreving fra 1.1.2027). Ikke godkjent per 13.10.2026, så langt vi har funnet. |
| Bergen | Ikke søkt | Ønsker ordningen, men var ikke blant søkerne per 30.8.2026 (DinSide) |
| Lofoten (Vågan, Flakstad, Moskenes m.fl.) | Vågan har søkt | Vågan hadde egen forskrift på høring med frist 10.8.2026; Lofotrådet arbeider med en felles plan (DinSide 30.8.2026) |
| Stranda (Geiranger) | Har søkt | Blant de fem søkerkommunene per 30.8.2026 (DinSide), sammen med Lyngen og Karlsøy |
| Oslo | Avvist (foreløpig) | Byrådet mener ordningen ikke treffer riktig. Ville gitt rundt 200 mill. kr/år (NTB) |
At Oslo har avvist turistskatt betyr mye for verter i hovedstaden — foreløpig. Finansbyråd Hallstein Bjercke (V) argumenterte med at hotelløvernattende turister ville subsidiere dagbesøkende som «ikke legger igjen penger i Oslo» (Investornytt). Men med rundt 200 millioner kroner i potensielle inntekter kan standpunktet endre seg ved neste budsjettforhandling.
Kommunale forskrifter om overnattingsavgift kunngjøres på Lovdata. Fra og med avgifter som skal gjelde i 2028, må kommunen vedta og kunngjøre forskriften senest 31. desember året før. For 2027 gjelder ingen slik frist (forskrift om overnattingsavgift § 3).
Hvem krever inn avgiften — du eller Airbnb?
Det avhenger av din status som vert. Ifølge lovteksten er ansvarsfordelingen slik:
- Privatpersoner uten mva-registrering som bruker en plattform: Tar plattformen (Airbnb, Booking.com) imot betalingen, er det plattformen som er ansvarlig for å kreve inn og betale besøksbidraget til kommunen (besøksbidragsloven § 2-4 andre ledd).
- Privatpersoner som leier ut direkte: Du krever inn avgiften selv og betaler den for hele kalenderåret innen 10. mars året etter (§ 2-4 fjerde og femte ledd).
- Næringsvirksomhet med MVA-registrering: Du er selv ansvarlig for å legge til avgiften, kreve den inn fra gjesten, og rapportere til kommunen.
For de fleste privatverter betyr dette i praksis at Airbnb håndterer alt. Airbnb samler allerede inn turistskatt automatisk i Frankrike, Italia, Nederland og Portugal (Airbnb Help Center). Norge er per i dag ikke på listen, men loven gjør plattformen ansvarlig når den tar imot betalingen for en vert som ikke er mva-registrert.
Driver du utleie som næring, bør du allerede nå begynne å tenke på hvordan du legger inn avgiften i faktureringen. Sannsynligvis blir det en ekstra linje på kvitteringen, tilsvarende hvordan du håndterer MVA.
Hvor mye koster det deg i praksis?
La oss regne på det. Med en døgnpris på 1 500 kr og et årlig belegg på 65 % (237 netter), som er høyt (våre bysider viser 30–41 % for en 2-roms), blir regnestykket:
- Brutto årsinntekt: 1 500 kr × 237 netter = 355 500 kr
- 3 % besøksbidrag: 355 500 kr × 0,03 = 10 665 kr/år
- Per overnatting: 45 kr/natt
Under 11 000 kroner i året, og det er gjesten som betaler avgiften i tillegg til prisen. Satt i perspektiv: Airbnbs vertsgebyr er 3 % med delt avgift, men 15,5 % for de fleste verter med kun vertsavgift, som Airbnb flytter alle verter over til (Airbnb).
For verter i høyprissegmentet — si en rorbu i Lofoten til 2 500 kr/natt — øker beløpet til 75 kr/natt eller ~17 800 kr/år. Fortsatt håndterbart gitt at bruttoinntekten kan ligge på 200 000-450 000 kr. Bruk vår gratis turistskattkalkulator for å beregne nøyaktig hva besøksbidraget koster deg basert på din døgnpris og belegg.
Formidlere som Airbnb rapporterte 13,3 milliarder kroner i leieinntekter til Skatteetaten for 2024, både fra korttids- og langtidsutleie (Skatteetaten). Langtidsutleie er ikke omfattet av besøksbidraget, så bare en del av dette beløpet kan bli avgiftsgrunnlag.
Hvordan ligger Norge an sammenlignet med Europa?
Norges 3 % turistskatt er moderat sett i europeisk sammenheng. Amsterdam topper med 12,5 % av overnattingsprisen — over fire ganger høyere enn Norge. Barcelona tar opptil 110 kroner per natt som fastbeløp, mens Paris opererer med 5 % for uklassifiserte overnattingssteder som de fleste Airbnb-annonser (service-public.gouv.fr).
Norges modell ligner Amsterdams ved at den er prosentbasert fremfor et fastbeløp per natt. Fordelen med en prosentmodell er at den skalerer: dyre overnattinger betaler mer, billige betaler mindre. Ulempen er at verter i høyprissegmentet merker det mer i absolutte kroner.
Airbnb krever allerede inn turistskatt automatisk i Frankrike (over 23 000 kommuner), Italia, Nederland og Portugal. Når Norge pålegger plattformene det samme, blir det en systemoppdatering, ikke noe nytt prinsipp.
DPI-rapportering: den andre endringen i 2026
Besøksbidraget kommer ikke alene. Fra 1. januar 2026 gjelder nye DPI-regler (Digital Platform Information) som pålegger plattformer som Airbnb og Booking.com å rapportere verters utleieinntekt (Skatteetaten). Norske plattformer rapporterer direkte til Skatteetaten; utenlandske plattformer rapporterer til hjemlandet sitt, som utveksler opplysningene automatisk med Norge. For utleie av eiendom får DPI full virkning fra inntektsåret 2027.
Reglene bygger på OECDs modellregelverk (MRDP). EUs parallelle DAC7-direktiv gjelder ikke direkte for Norge, som står utenfor EU. Plattformene rapporterer en rekke datapunkter per vert: navn, adresse, skatteregistreringsnummer, kontonummer og totale transaksjonsbeløp. Det finnes ingen minsteterskel — all inntekt rapporteres uansett størrelse.
Merk at dette ikke er helt nytt: plattformer som formidler utleie av fast eiendom har rapportert utleieinntekt til Skatteetaten siden 2020. Kombinasjonen av DPI-rapportering og et eventuelt kommunalt besøksbidrag gir høy transparens. Har du underrapportert inntekter tidligere, er risikoen for å bli oppdaget vesentlig høyere.
Bør du øke prisene for å dekke turistskatten?
Med 45 kr per natt på en gjennomsnittlig overnatting er det fristende å bare legge det på prisen. Men du har flere valg:
1. Absorber kostnaden
3 % av prisen er under det de fleste gjester vil legge merke til. Hvis du allerede har god margin og frykter at prisøkninger reduserer belegget, kan det lønne seg å spise kostnaden. Det tilsvarer én ekstra vask per måned.
2. Juster prisene gradvis
Øk døgnprisen med 2-3 % ved neste sesongoppdatering. Gjester sammenligner sjelden fjorårets pris med årets, og en økning fra 1 500 til 1 545 kr/natt er knapt merkbar. Gjør det som en del av den vanlige sesongoppdateringen, ikke som en separat «avgiftsøkning».
3. La plattformen håndtere det synlig
Når Airbnb begynner å kreve inn besøksbidraget, vil det trolig vises som en egen linje i prisoppsettet — akkurat som servicegebyret. Da holder du din pris uendret, og gjesten ser at avgiften kommer fra kommunen. Denne modellen brukes allerede i Amsterdam, Paris og Roma.
Uansett tilnærming: 3 % er ikke nok til å knekke lønnsomheten. Formidlere rapporterte 13,3 milliarder kroner i leieinntekter for 2024, korttids- og langtidsutleie samlet, en vekst på 20 % fra året før (Skatteetaten). Markedet vokser raskere enn avgiften koster.
Hva bør du gjøre nå? 5 konkrete steg
Loven trer i kraft om få måneder, men innkrevingen starter ikke før 2027. Du har fortsatt tid til å forberede deg:
- Sjekk om din kommune er med. Kommunale forskrifter om overnattingsavgift kunngjøres på Lovdata. Tromsø, Vågan, Lyngen, Karlsøy og Stranda hadde søkt per 30. august 2026.
- Avklar din status. Er du privatperson eller MVA-registrert næringsdrivende? Det avgjør om du selv eller plattformen krever inn avgiften.
- Oppdater budsjettet. Legg inn 3 % i kostnadskalkylen din. For de fleste verter er dette 8 000-18 000 kr/år avhengig av prisnivå og belegg.
- Vurder prisstrategien. Bestem om du vil absorbere kostnaden, justere prisene, eller la plattformen vise avgiften separat.
- Rydd opp i skatt. Med DPI-rapportering (full virkning for utleie fra inntektsåret 2027, men plattformrapportering har eksistert siden 2020) har Skatteetaten god oversikt. Sørg for at du rapporterer all inntekt korrekt. Leier du ut egen bolig (leieforhold under 30 dager) eller en hytte du bruker selv, og har inntekt over fribeløpet på 15 000 kr, betaler du 22 % skatt på 85 % av overskytende inntekt. For en sekundærbolig betaler du 22 % av overskuddet etter kostnader (skatteloven § 7-2).
Et marked i vekst tross nye avgifter
Tallene forteller en annen historie enn det man kanskje frykter. Antall utleieboliger i Norge har doblet seg fra 58 737 i juni 2022 til 122 628 i juni 2025 — en økning på 17,4 % bare siste år (NRK, med tall fra AirDNA). Det er den raskeste veksten i Europa.
Samlet plattforminntekt steg fra 5,3 milliarder kroner i 2020 til 13,3 milliarder i 2024 — mer enn en dobling på fire år (Skatteetaten). Og i 2023 ble det registrert 6,4 millioner overnattinger via plattformer, der 68 % var utenlandske gjester (SSB).
3 % turistskatt endrer ikke denne dynamikken. Amsterdam med 12,5 % og Barcelona med opptil 110 kr/natt har fortsatt et aktivt korttidsutleiemarked. Turistskatten er en driftskostnad, ikke en dealbreaker.
Se markedsdata for alle 10 byer vi dekker, eller les om Airbnb-inntekt i Norge 2026.
Ofte stilte spørsmål
Hva er besøksbidraget (turistskatten) i Norge?
Besøksbidraget er en kommunal avgift på 3 % av overnattingsprisen (ekskl. mva). Loven trådte i kraft 1. juli 2026, men innkreving kan tidligst starte 1. januar 2027. Bare kommuner med særlig stor belastning fra reiselivet kan innføre den, og departementet må først godkjenne kommunens plan for bruk av inntektene.
Må Airbnb-verter kreve inn turistskatten selv?
Det avhenger av om du er mva-registrert og hvem som tar imot betalingen. Er du ikke mva-registrert og plattformen (Airbnb, Booking.com) tar imot betalingen, er plattformen ansvarlig for innkrevingen. Leier du ut direkte, krever du inn avgiften selv og betaler innen 10. mars året etter. Er du mva-registrert, håndterer du avgiften selv sammen med mva-meldingen.
Hvilke kommuner innfører turistskatt først?
Per 13. oktober 2026 har vi ikke funnet at departementet har godkjent noen kommunal plan. Tromsø, Vågan, Lyngen, Karlsøy og Stranda hadde søkt per 30. august 2026 (DinSide, etter departementets postliste). Tromsø vedtok sin plan 24. juni 2026 med mål om innkreving fra 1. januar 2027. Oslo har sagt nei.
Hvor mye utgjør 3 % turistskatt i praksis?
På en overnatting til 1 500 kr/natt er det 45 kroner. Over et helt år med 65 % belegg tilsvarer det omtrent 10 700 kr, som gjestene betaler i tillegg til prisen. Sammenlignet med Amsterdam (12,5 %) er Norges sats moderat.
Hva er sammenhengen mellom DPI-rapportering og turistskatten?
Under DPI-reglene rapporterer plattformene utleieinntekt som fanges opp av Skatteetaten — norske plattformer direkte, utenlandske via hjemlandet sitt, som utveksler opplysningene med Norge (full virkning for utleie fra inntektsåret 2027; plattformer har rapportert til Skatteetaten siden 2020). Kombinert med et eventuelt kommunalt besøksbidrag gir det høy transparens, og verter som har underrapportert risikerer kontroll.